onsdag 17. juni 2009

Blind lydighet er en dyr tro

Vet du hva jeg misliker mest med å bo i Gudbrandsdalen? Den ekstreme frykten for det man ikke kjenner til. Hvor sykt blir det ikke når en hel gjeng med 16-åringer spenner muskler med en gang de får øye på en gruppe med gutter fra Oslo hvor kun en person er mørkhudet, og allikevel får de liret av seg noe lignende som: "Dra deg vekk jævla neger!" Jeg skal ikke nevne navn, og jeg kommer sikkert til å bli hatet lenge hvis noen av de innblandede leser eller får høre om dette innlegget, men sorry gutta, jeg må stå for mine meninger...

Vi var så nylig som igår oppe på fjellet som avslutningstur for klassen, da vi oppdaget at en gjeng på ca.8 gutter fra Oslo østkant var der samtidig. En god venninne av meg, Cecilie (ser ikke grunn til å sensurere navn her) gikk tidlig rett bort og introduserte seg. Den samme holdningen delte ikke storparten av klassen. Den mørkhudete - Mohammad (eller noe lignende) var også oppe på en av hyttene og det viste seg at noen syntes at han var litt for "slitsom" og kanskje litt skummel, siden det på et eller annet tidspunkt ble kastet småstener (!) etter en av Oslo-gutta. Jeg beklager hvis jeg støter noen, og jeg vet det var for moro skyld, men faen, det er å gå over streken.. LANGT over streken for hva som er gøy. Hva som skjedde i tiden etterpå er jeg usikker på, men det ble visst noe bytting av klær og løgner om identitet for "den kastende". Kanskje hyttebesøket kom etter stenkastingen... Hva som skjedde når er uklart, men at de ikke kjente dem engang før kastingen gjør det jo bare barnsligere.

Senere på kvelden bestemte den ukjente og o, så fryktede gjengen seg for å sette seg på en benk utenfor en av hyttene. Hvorfor? Har nok ingen svar på det, men jeg tror neppe det var med intensjonen om å starte en slosskamp. Kanskje de bare ville henge med "de som ikke snakker skikkelig norsk", uansett ble dette uaktuelt, siden hytta de satte seg utenfor var bosatt med klassens verste rasister. Jeg var ikke ute i begynnelsen av krangelen, men kom midt i. Da sto 3-4 stykker og foran "negeren" (som de så delikat uttrykker det på bredeste døl) og bad dem på en mindre hyggelig måte om å pelle seg tilbake dit de kom fra. Knyttnever ble målt og en av gutta fra klassen min skalv av sinne.
Det var rett etter dette at jeg og Cecilie brøt inn. Det viste seg til slutt, at alt som trengtes var at en person (meg i denne omgang) gikk inn og sa face to face til "lederen": "Vær så snille. Kanke dere bare gå rolig tilbake til lavoene? Det blir så jævla mye oppstyr av en så liten sak" og at Cecilie fulgte opp med: "Ja, kan dere ikke bare gjøre som de sier, så blir vi ferdige med det"
Plutselig var gjengen snille som lam og gikk rett ned igjen.

Mitt poeng med å fortelle om denne hendelsen er å påpeke hvorfor jeg hater rasisme. Det forekommer så mye oftere enn det mange tror, spesielt i bygdesamfunn! Det verste er at det kun trengs en idiot som kommer med et rasistisk utsagn til ar alle sauene følger etter. Noen av disse må snart innse at alle er mennesker, uansett hvor de kommer fra. Bygderasistene må også snart våkne og innse at det å alltid følge etter lederen fjerner den største delen av vitsen i å være en "rebell".
Vis at du ikke er feig som alle andre, og bli voksen!

Gatas Parlament og Supa Sayed - Til ungdommen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar