onsdag 17. juni 2009

Blind lydighet er en dyr tro

Vet du hva jeg misliker mest med å bo i Gudbrandsdalen? Den ekstreme frykten for det man ikke kjenner til. Hvor sykt blir det ikke når en hel gjeng med 16-åringer spenner muskler med en gang de får øye på en gruppe med gutter fra Oslo hvor kun en person er mørkhudet, og allikevel får de liret av seg noe lignende som: "Dra deg vekk jævla neger!" Jeg skal ikke nevne navn, og jeg kommer sikkert til å bli hatet lenge hvis noen av de innblandede leser eller får høre om dette innlegget, men sorry gutta, jeg må stå for mine meninger...

Vi var så nylig som igår oppe på fjellet som avslutningstur for klassen, da vi oppdaget at en gjeng på ca.8 gutter fra Oslo østkant var der samtidig. En god venninne av meg, Cecilie (ser ikke grunn til å sensurere navn her) gikk tidlig rett bort og introduserte seg. Den samme holdningen delte ikke storparten av klassen. Den mørkhudete - Mohammad (eller noe lignende) var også oppe på en av hyttene og det viste seg at noen syntes at han var litt for "slitsom" og kanskje litt skummel, siden det på et eller annet tidspunkt ble kastet småstener (!) etter en av Oslo-gutta. Jeg beklager hvis jeg støter noen, og jeg vet det var for moro skyld, men faen, det er å gå over streken.. LANGT over streken for hva som er gøy. Hva som skjedde i tiden etterpå er jeg usikker på, men det ble visst noe bytting av klær og løgner om identitet for "den kastende". Kanskje hyttebesøket kom etter stenkastingen... Hva som skjedde når er uklart, men at de ikke kjente dem engang før kastingen gjør det jo bare barnsligere.

Senere på kvelden bestemte den ukjente og o, så fryktede gjengen seg for å sette seg på en benk utenfor en av hyttene. Hvorfor? Har nok ingen svar på det, men jeg tror neppe det var med intensjonen om å starte en slosskamp. Kanskje de bare ville henge med "de som ikke snakker skikkelig norsk", uansett ble dette uaktuelt, siden hytta de satte seg utenfor var bosatt med klassens verste rasister. Jeg var ikke ute i begynnelsen av krangelen, men kom midt i. Da sto 3-4 stykker og foran "negeren" (som de så delikat uttrykker det på bredeste døl) og bad dem på en mindre hyggelig måte om å pelle seg tilbake dit de kom fra. Knyttnever ble målt og en av gutta fra klassen min skalv av sinne.
Det var rett etter dette at jeg og Cecilie brøt inn. Det viste seg til slutt, at alt som trengtes var at en person (meg i denne omgang) gikk inn og sa face to face til "lederen": "Vær så snille. Kanke dere bare gå rolig tilbake til lavoene? Det blir så jævla mye oppstyr av en så liten sak" og at Cecilie fulgte opp med: "Ja, kan dere ikke bare gjøre som de sier, så blir vi ferdige med det"
Plutselig var gjengen snille som lam og gikk rett ned igjen.

Mitt poeng med å fortelle om denne hendelsen er å påpeke hvorfor jeg hater rasisme. Det forekommer så mye oftere enn det mange tror, spesielt i bygdesamfunn! Det verste er at det kun trengs en idiot som kommer med et rasistisk utsagn til ar alle sauene følger etter. Noen av disse må snart innse at alle er mennesker, uansett hvor de kommer fra. Bygderasistene må også snart våkne og innse at det å alltid følge etter lederen fjerner den største delen av vitsen i å være en "rebell".
Vis at du ikke er feig som alle andre, og bli voksen!

Gatas Parlament og Supa Sayed - Til ungdommen

søndag 7. juni 2009

Hate (I really don't like you)

Husker du "Hey there Delilah" med Plain White T's. Du vet... Den nydelige sangen som fortsatt sitter limt fast til hukommelsen hos noen av oss (undertegnede inkludert).

"Hey there Deliliah, what's it like in New York city. I'm a thousand miles away, but girl tonight you look so pretty"

I en stund nå har jeg lagt kjærligheten til Plain White T's på is, spesielt siden jeg egentlig ikke har troen på at et band kan holde nivået oppe når de begynner karrieren med en sang som Delilah.. Her om dagen ble jeg motbevist. Jeg så randomly på en serie som heter "Greek" da jeg plutselig oppdaget vokalisten til bandet som en del av skuespiller crewet. Et par minutter etter var bandet oppe på scenen og sang en helt fantastisk sang: "Our time now". Selvsagt måtte jeg sjekke opp de nye hitsene og jeg har fullstendig falt for "Hate (I really don't lik you)"

Bare lyricsen er kul: "Hate is a strong word, but I really, really, really don't like you"



Selvsagt må jeg også dele med dere flere nye livsgrunner:

Robyn - Bum like you
The All American Rejects - The wind blows
Paolo Nutini - Jenny don't be hasty
Lily Allen - It's not fair
Ida Maria - Drive away my heart
Chris Daughtry - Feels like tonight
Black Eyed Peas - Bom bom pow
The Fray - Never say never
3oh!3 - Don't trust me
Cobra Starship - Good girls go bad

30h!3 - Don't trust me

tirsdag 2. juni 2009

The final countdown

"Jeg går i 10.klasse på SFU." Dette kan jeg si dette offisielt i 16 dager til. Og la meg si det sånn; det er 16 relativt slække dager! Det er deilig, det! Med noen heller vellykkede standpunktskarakterer, et fersk førerkort på moped, og en ny frihetsfølelse (uansett hvor liten den enn måtte være) føler jeg meg mer enn klar for lange sommerdager!

Det er skremmende hvor fort tiden går. Det virker ikke som lenge siden at jeg sto på trappene til AUF med noe jeg anså som et vennlig smil. Ok, så er det kanskje bare noen måneder siden, men allikevel! Jeg har lært skrekkelig mye i ettertid. Aldri skal jeg noen gang kalle meg selv "flink i politikk" igjen! Det er med dette jeg slår fra meg tanken om en politisk blogg til ettertanke og diskusjon, og sier "Hey honey" til det jeg egentlig er moden for; en useriøs blogg om alt og ingenting. Hvis du heller ønsker litt mer seriøst lesestoff anbefaler jeg noen av bloggene jeg har linket på siden. Selv om det kanskje vil dukke opp et par innlegg om en uansvarlig Siv Jensen eller kvalmende bygderasisme, kan du dermed stole på å kun finne uviktig stoff på denne siden meste parten av tiden.

Men når jeg tenker over det, vil det vel egentlig ikke føre til noen større forandring på bloggen, siden å skrive hele innlegg for kun en side som leses av et fåtall mennesker aldri har appelert mest til meg.
Her er noen av de siste eventsene:

Regional valgkamsskolering for Østlandet (AUF) var kjempe koselig og slett ikke så skummelt som denne jenta hadde forestilt seg. Jeg måtte allikevel se meg selv slått ganske hardt i de fleste debattene rundt om i lokalet, bortsett fra den ene om dansefilmer (som ble relativt kort). Dessuten spiste Ingvild bursdagskake på tur nedover til Gran sammen med Endre (som har peil på god kake) og Pål :-)




Uuuje, Oppland på kitchen duty er badass : )

Ingvild har også vært på sommerens første barbeque party med jentene sine! Hvem trenger vel noe annet når man har fint vær, god mat, søte venninner, singstar, dansematte og fantastisk søte kattunger? Kvelden etter møttes noen av folka på Flatmoen og jeg har blitt fortalt at jeg dro LITT for tidlig -.-

Tonje, Cecilie, Marte.
Ingvild og Linn.

Kristin, deler av linselus-Ingvild og Kari.
Cecilie og Monica.
Kristin og Ajla.
Tonje og Ingvild.